Livet er herlig!!

Merker jeg bare blir dårligere og dårligere på å blogge, men velger å skylde på at det skjer for mye her, i tillegg til at ting begynner å falle på plass på ordentlig i forhold til å bli vant med kulturen osv, så det er egentlig ikke så mye som skjer… eller rettere sagt, det er masse som skjer, men det begynner å bli dagligdags…

Vi kan starte der vi sluttet sist. Siden den gang har vi badet i Devils Pool, vært på konsert med en megaflink jente som spilte elektronisk fiolin, ligget og latet oss ved bassenget på Zambezi Sun, vært ute og testet utelivet, spist masse god mat og ellers bare levd livet.

Vi starter med Devils Pool. Vi stod opp tidlig på lørdag for å komme oss av gårde for å booke oss en tur, men det ble ikke helt som planlagt, da alt var fullbooket. Vi måtte da finne en annen løsning, og denne løsningen ble da J, en koselig kar som vi har møtt ute en del ganger. J sa seg villig til å ta oss med på tur, og vi avtalte å møtes klokken 16. Da hadde vi plutselig masse tid, men ikke nok tid til å orke å dra til Zambezi Sun og legge oss. Vi valgte da å tilbringe dagen ved bassenget på JollyBoys, eller rettere sagt… I bassenget på JollyBoys. Vi hadde mye moro, og ventetiden gikk fort. Vi dro til Victoria Falls og startet ferden mot Devils Pool.

Her begynte vi på den ordentlige etappen som gikk i vann, til lands og hoppende fra stein til stein i ”fjæra”. Vi koste oss der vi spratt fra stein til stein, sa au hvert 7 sekund fordi vi traff en plante som hadde spisse teite blader, og sist men ikke minst…fikk trampe MED sko i vannet og leke at vi var fire år igjen. Det var langt å gå, men det var gøy.

Vi kledde av oss i en fei, hoppet ut i vannet og begynte å legge på svøm. Vel over, klatret vi opp på en slags øy, før vi fikk beskjed om å hoppe ut i ”bassenget”. Guttene hoppet, jentene krøp mer eller mindre ut i vannet. Da alle var kommet uti ble en og en lagt opp på kanten sånn at vi kunne se ned utfor stupet. Det var en ganske syk følelse når du hang der og så 108 meter rett ned. Men ta det med ro. To av guidene stod og tviholdt oss i anklene!! Så begynte turen hjem igjen i mørket. Så! Nå var det unnagjort. Vi har vært der, og jeg kommer aldri til å gjøre det igjen… LOVER MAMMA!! Og som Anette sa; "litt svinn må man regne med..." Men heldigvis fikk vi med oss alt og alle hjem igjen.

Tidsfordriv på JollyBoys

Mer tidsfordriv

De fantastiske fallene!

Alle ute i Devils pool!

Igjen!




Historien om Bård!

Grilldressen jeg og Heidi kjøpte inn til Pia på markedet en dag hun måtte jobbe og ikke kunne være med ble lite brukt. Vi som trodde vi hadde kjøpt deg det perfekte partyantrekket måtte innse nederlaget da hun bare lot grilldressen bli liggende i en hau på stua over lengre tid. Men det er da ingenting som er så fælt at det ikke er godt for noe… Derav kom Bård til verden!!

Med våre fantastiske hjerner klistret sammen i samme tankemønster fant vi ut at vi måtte bruke denne grilldressen til noe. Jeg og Pia fylte den med pledd og puter slik at det ble en menneskekropp, og plasserte deretter hele greia i senga til Arild. Til kroppen vi nå hadde bygget lagde vi et hode av sparballen til Heidi og toppet det hele med en caps. Senere ble dukka døpt Bård.

Da Arild kom hjem på kvelden gledet vi oss som noen småunger (som venter på å få godteri) til at Arild skulle finne Bård i senga si. Men det skulle drøye lenge. Arild var ut og inn av rommet sitt flere ganger uten å i det hele tatt legge merke til Bård. Litt skuffa over dette prøvde vi å finne påskudd sånn at Arild gikk enda flere ganger inn på rommet. ”Vi vet det var du som hadde fjernkontrollen til aircondition sist!” ”Er du sikker på at du ikke har sett termometeret?” ”Jeg bare låner litt krem av deg jeg Arild!!” Men alle forsøkene forgjeves, Arild dro igjen uten å legge merke til Bård.

Dagen etter skulle vi på elefantsafari og var tidlig oppe. Arild hadde kommet hjem og satt og spiste frokost da vi stod opp. Alle jentene var samlet inne på badet for å pusse tenner, sminke seg litt, gjøre fra seg på do og diverse da vi plutselig hører; ”Nei du dæven i satan!!” Pia og jeg hadde i grunn glemte hele Bård, da det ikke var noe gøy da Arild hadde oversett ham dagen før. Men nå kom vi på det igjen og løp glade og fornøyde inn til Arild for å se uttrykket hans. Det var moro. Bård er gøy!

Men det sluttet ikke der. Vi kjedet oss igjen sånn ca en uke senere og kom på at Bård er gøy! Så vi bygde ham opp igjen og plasserte ham denne gangen på det innerste avlukket på do. Det var ingen som fant ham på dritlenge, da alle brukte den ytterste doen, så vi fant ut at vi ikke orket å vente. Vi dro heller på Zambezi Sun og stekte oss i solen. Da Arild etter en times tid også ankommer Zambezi Sun har han en morsom historie for oss, som han levde seg veldig inn i. Han hadde nemlig funnet Bård, og forklarte nå med lyder og bevegelser hvor mye han skvatt da det satt noen på do når han skulle dit.

Bård blir i løpet av kvelden plassert i badekaret, da vi fant ut at vi trengte å bruke begge doene. Uten vann var det ingen som ville bruke badekaret, så da var det vinn vinn for Bård. Vi går og legger oss, og Heidi står etter hvert opp fordi hun synes hun hører at vannet renner på badet, i tillegg til at hun må på do. Da hun ser i speilet ser hun plutselig at det sitter noen i badekaret og skriker til. Hun valgte å gå på do i mørket, så enda bedre ble det da hun ser skyggen av seg selv i speilet rett etterpå og skriker enda mer. Senere har vi også hørt at Caroline har hatt noen episoder hvor Bård har skremt henne. Det liker vi.

BÅRD ER GØY!!

Bård på do!


Bård, Pia og meg i senga til Arild




Jeg og Pia har vært på konsert med en helt fantastisk flink jente som spilte elektronisk fiolin. Vi hadde hørt henne på lydprøvene tidligere på dagen, og ble bare sittende og vente på at selve konserten skulle starte, for vi ville høre mer. Det drøyde og drøyde, men så kom hun endelig ut på den lille scenen. Det var helt sykt å høre på, hun var så flink. Vi klarte til å med å få autografen hennes. Stolt ja! Moro moro!

Og her er hvordan man får tiden til å gå

Flinkeste noensinne! Var helt utrolig å høre på. Det her er da et gammelt opptak, men hun er fortsatt like flink, om ikke flinkere :)




Annet enn dette har vi egentlig bare levd lykkelig i mange dager. Jeg og Heidi hadde ikke praksis i forrige uke, da de som skulle planlegge ikke gjorde det. Og denne uken hadde de planlagt, men glemt at det var nasjonaldagen, og dermed festdag på mandag, så de første planene gikk i vasken. Heidi dro derimot ut på Onsdag, men da jeg plutselig ble dårlig natt til onsdag valgte jeg å bli igjen i Livingstone. Planen var at jeg skulle komme etter i dag, men da formen fortsatt ikke er på topp, valgte jeg å bli i Livingstone. Det frister lite å være småsyk når man ligger i et telt som holder rundt 50 grader, og når det er 40+ ute. Da er det bedre å kose seg med aircondition her i Livingstone.



Idag har vi laget verdens beste hjemmelagde pizza, og inntok fosterstilling i hver vår sofa etterpå, da magen var FULL og METT!!! :) Imorgen skal det være avslutningsseremoni for sykepleierstudentene her og jeg og Pia har store planer om å møte opp for å spionere på hvordan den foregår. Har egentlig tenkt mine tanker om hvordan studentlivet er her i forhold til Norge. De bor på skolen, har skole hele dagen (fra tidlig til sent), de er adskilt gutter og jenter, og klokken 22.00 stenger de portene her og da må alle være stille og på rommene sine. Det er litt annet enn i Norge for å si det slik. Men det må kanskje til her nede, ikke vet jeg. Ganske glad jeg går på skole i Norge jeg, for da kan jeg være ute så lenge jeg vil OG vi har faktisk litt frihet!! :) Det liker vi.

En annen tanke som slo meg her om dagen er hvordan vi lever inni en liten boble her nede. Møter du norske, er de dine venner og man snakker masse med dem. I tillegg er det masse som skjer her, og det som er "store" nyheter der hjemme, blir liksom småting i forhold til hva vi opplever her. Husker ikke hvilken dag det var, men hovednyhetene på alle nettavisene var at en eller annen kjendis hadde gått fra kjæresten sin. Da tenkte jeg som så. Vi så nettopp 3 barnekister bli bært ut fra begravelsesbyrået her oppe. Det er ganske så spesielt å se så små kister. Stod med tårer i øynene og bare så på dem. Tror ikke jeg har sett så små kister før, og det satte faktisk ganske mange følelser i spinn når jeg så hele 3 på en gang, og vet at dette er noe som skjer ganske ofte. Nei huff...

Ellers har jeg hjulpet en del selgere med transportpenger en dag da jeg kjøpte 2 vesker, noe maskegreier og noe mer som er hemmelig. De er ganske så frekke disse selgerne og har sikkert klart å lure mange stakkars turister. Men jeg og Pia er ikke dumme. Vi fikk det ned til den prisen som er rett ifølge de lokale, og fikk med oss en fin fangst. På slutten var det ingen som orket å prøve å lure oss engang (tror vi) for vi fikk det meste til en god pris, hvis ikke så gikk vi bare.

I tillegg har jeg nå en megabestilling inne hos sydama, som jeg gleder meg masse til er ferdig. Krysser fingrene for at de er ferdige til i morgen. Jaaaa! Gleder meg masse til å se hvordan resultatet blir når jeg har prøvd å forklare plaggene utfra bildene jeg har i mitt hode, som hun skal overføre videre til en tegning og derfra til et plagg. Det gjenstår å se. Jeg har troa på at hun er megadyktig. Likte nå ihvertfall den ene kjolen jeg fikk forrige gang!

Men nå er det på tide å sove litt. Arild har allerede sluknet på den ene sofaen her, og det er like før jeg gjør det samme.Skal prøve å være flinkere å oppdatere bloggen de neste ukene her nede.


God natt :)