En uke i en fei!!!

Jeg innser at jeg ikke er så flink til å oppdatere bloggen her så ofte, men det skjer masse hele tiden, og når man først setter seg ned med en data har man enten masse annet å gjøre...eller man finner ut at man ikke har internett...som også skjer ganske så ofte her nede. Det fine er at internetten er mer stabil enn vannet i springen :)

Torsdag!
På torsdag hadde vi bursdag i den norske leiren. Heidi fylte 22 år, og det måtte selvsagt feires. Vi startet med forberedelsene allerede kvelden/natten før ved å blåse opp ballonger og henge opp banner med "happy birthday" på kjøkkenet. Vi stod alle opp tidlig for å være sikre på at vi kom oss opp før Heidi, og satt på kjøkkenet og ventet på at også hun skulle komme krypende ut av senga si. Det ble bursdagssang med partyhatter og tuter som minte mer om flyalarm enn bursdagsfløyter...men de lagde nå lyd!! :)

Vi var deretter i praksis hvor vi fikk prøve oss på å kartlegge og legge opp et program for hvert vårt barn. Det var gøy, men også litt rart å sitte og kartlegge to barn når mødrene knapt kunne engelsk, og vi måtte bruke veilederen vår som tolk mens vi satt side om side på gulvet for å kartlegge barna, mens det samtidig var ca 5 andre unger med mødre i rommet i tillegg til oss. Etter at alle barna var dratt hjem rundt halv elleve fikk vi gå til lunsj. Da var klokken ca 10.30....og vi hadde lunsj til 14.00. Det er ganske så festlig at vi til vanlig har lang lunsj her med halvannen time, men i tillegg får enda lengre lunsj. Etter lunsj var vi tilbake på avdelinga, og fikk beskjed om at vi kunne gå på spebarnsavdelingen alene denne gangen, fordi veilederen vår eller noen av de andre hadde mulighet til å følge oss. Uheldigvis lå alle barna og sov, eller spiste...så vi fikk ikke sjekket noen av dem, men vi var nå ihvertfall der :)

På kvelden stod tacosalat på menyen for bursdagsmiddag. Våre siste tacopulverposer er dermed brukt opp, og vi gleder oss til å komme hjem til Norge for å spise Taco. Jippi! Deretter hadde jeg, Heidi, Pia og Arild spillkveld og avsluttet med en film.


FREDAG!

På fredagen hadde jeg, Heidi, Crokko og Pia studiedag, mens Arild og BO måtte i praksis. Vi hentet veskene vi har fått oss sydd hos sydama, før vi satt av Crokko i byen så hun fikk fikset saker og ting. Vi andre tre fortsatte turen til Zambezi Sun hvor vi spiste, solte oss, leste pensum, startet å skrive oppgave, badet, spiste litt til, spilte spill og ellers hadde det moro. Vi fikk også se elefanter på veien, og måtte selvsagt ut av bilen for å se på disse, men på trygg avstand. Vi fikk nemlig høre at en dame hadde blitt drept av en skadet ensom elefant her om dagen, og det vil vi ikke skal skje med oss, til tross for at disse elefantene gikk i flokk.


elefanter!!




Jeg bidrar nok en gang til bassengunderholdning...


Alt man trenger til en velykket dag på Zambezi Sun!!

På vei hjem fra Zambezi Sun kjørte vi en liten tur innom Victoria Falls. Taxisjåføren vår John fortalte oss nemlig at vi etter klokken seks kunne snike oss inn porten, da denne ikke ble lukket ordentlig etter stengetid, og vi slapp dermed å betale 20 dollar for å komme inn. John ble med som vår turguide og vi fikk se de fantastiske fallene. Det ble mørkt mens vi gikk der og travet, og på veien hjem så vi en rotte på størrelse med en katt + flaggermus og vi innbiller oss at alle lydene vi hørte kom fra ekle dyr og kryp som krøp rundt oss.




Vi har ENDELIG fått oss ovn, så hjemmelaget pizza stod på menyen. Det var meganammenamm, til tross for at den satt seg fast i bunn av formen, så vi måtte sitte med hver våres gaffel og gafle innpå. Deretter ble det kalddusj og fiksing før vi igjen testet utelivet her nede.


LØRDAG!

Denne dagen var det lunsjcruise som stod på programmet. Vi kom oss avgårde i ellevetiden og brukte en time på å finne ut hvor cruiset faktisk gikk fra. Vi travet frem og tilbake mellom de ulike stedene, og fant til slutt ut at en av de første stedene vi hadde vært på, faktisk var der vi skulle være, til tross for at de sendte oss tilbake til de andre stedene vi hadde vært først. Båten skulle i teorien gå klokken 12, så vi var ganske stressa da vi ankom plassen 12.10. Men igjen dette med African Time... Båten gikk nemlig ikke fra brygga før klokken var 12.40...
Maten viste seg å være rått kjøtt som vi selv måtte steke på en grill foran på båten. Litt skeptiske, men veldig sultne, prøvde vi oss på dette. Og ingen ble syke, og maten smakte godt! Vi så flodhester og en krokodille på turen, i tillegg til masse rare fugler og noen elefanter og apekatter som surret rundt ved elvebredden.



Cruisebåten vår


Pia har kjøpt mat til oss :)


Crokko og Arild har sikret vannrasjon til turen...da de kun solgte brus og øl på båten til støtte for kirka deres...




Den glade turist!


Krokodille...


Flodhest


Tilbake på land dro vi direkte til Zambezi Sun, hvor vi alle sovnet på hver vår solseng, før vi inntok en god middag. Jeg har fortsatt ikke blitt kvitt min vepseskepsis, så jeg hadde ganske mange løpeturer bort fra bordet, da vepsene syntes å ha det veldig gøy med å besøke oss. Men jeg var ikke den eneste!!! Også Pia har samme skepsis som meg! :)

Etter en kjapp tur hjemom for å skifte, dro vi på Jollyboys (backpacker sted). Her møtte vi gjengen fra Førde, i tillegg til at vi alle ble sittende og prate med random folk som enten var lokale, eller var på reise. Kjempekoselig! Etter en lang natt dagen før, valgte halvparten av oss å dra hjem for å slappe av.




Søndag

Igjen var vi oppe relativt tidlig, og idag var det Victoria Falls som stod på programmet. Det var helt fantastisk å se det i dagslys, og i levende live, ikke bare på bilder og film. Vi travet rundt der i mange timer og tok masse bilder alle sammen.

Etter dette tok jeg, Pia og Heidi turen til Zambezi Sun igjen for å slikke enda mer sol. Liker plassen bare bedre og bedre, og de som jobber der er knallgode mennesker. Vi ble med den ene av servitørene som vi har blitt ganske godt kjent med her nede + en kompis av ham som vi også har møtt et par ganger på en lokal pub etter at sola hadde gått ned. Her fikk vi smake på geitekjøtt som var grillet, og det var megagodt. Det smakte en blanding mellom sau og elg, og vi kom fram til at det faktisk smakte norsk! Vi begynner å bli gode på å spise med fingrene, da det sjelden blir utdelt bestikk her nede, i tillegg til at Nshima (vann og maismel som er kokt til en tykk potetstappe som man kan forme med henda til en ball og bruke dette som en slags skje...) Så bar det hjem...

Midt på natten vekker plutselig Heidi meg. Hun hadde vært oppe for å hente seg noe å drikke, og fant samtidig ut at noen hadde glemt å skru igjen kranen på do, så vi hadde oversvømmelse. Det skal sies at vi ikke hadde vann på kvelden, og det derfor var en ren ulykke, men var litt kjipt å sitte med et støvbrett for å skuffe opp alt vannet fra gulvet. Det var ganske mange liter med vann som hadde rukket å komme ut av springen og videre ned på gulvet.


turistene på tur



Victoria Falls


Hele gjengen (unntatt BO som ikke ble med) samlet :)


MANDAG

Etter en lang natt med skuffing av vann, var det en sliten gjeng som tuslet til praksis. Da Marianne ringte for å få nøklene til huset vårt, ble jeg og Heidi sendt hjem, med streng beskjed om at vi skulle legge oss og sove. Etter å ha spist og vasket opp, stupte jeg (som den lydige studenten jeg er) i seng, og våknet 4 timer senere. Vi hadde husmøte og fikk satt opp husregler, i tillegg til at Marianne kom på besøk med Marta, som skal være vår vaskedame i tiden vi er her. Og før vi får kommentarer om at vi er late, så skal jeg si det slik at vi faktisk gir arbeid til en person som ikke har jobb fra før, og det bidrar faktisk til at hun har inntekt til å kjøpe mat til familien sin. Pia, Arild og jeg dro til Jollyboys for å spiste middag. Kostet oss ca 40 kr.


TIRSDAG

Idag var det igjen praksis. Før lunsj var vi på barnerommet og lekte litt og jobbet med barna. Etter lunsj hadde vi halvtidsevaluering med Marianne og Akende. Vi følte vi ble litt grillet der vi satt, men vi kom oss igjennom. Litt vanskelig er det når vi sitter og snakker engelsk, og ikke alt er like lett å forstå på engelsk. Men vi er nå så dyktige, så vi kom oss igjennom hele greia :)

Hjemme igjen bestilte jeg og Pia taxi og dro på markedet for å se. Det var blitt ganske sent, så de begynte å pakke sammen mens vi var der, men vi klarte nå allikevel å se litt og kjøpe oss noe. Vi kjøpte også en merkelig frukt som hadde et hardt skall utenpå, og noe hvite frøgreier inni som skulle spises enten som et slags drops, eller de sa at vi kunne blande det med vann eller melk, så skulle det bli en slags yoghurt. Litt skeptisk på smaken, men nå har vi ihvertfall prøvd den, selvom jeg ikke kommer til å gjenta dette kjøpet. Frukten kostet oss hele 1000 K, så det vil si sånn ca 1 krone i Norge. Da går det an :)

Også idag endte vi opp med å spise ute. Denne gangen på Golfklubben. Måltidet inkludert en brus og en flaske vann kostet meg 25 kr. Da er det lov å spise ute flere dager i uken :)



IMORGEN +++

Imorgen drar jeg og Heidi ut i bushen for å sove i telt. Første natten skal vi tilbringe hos hver vår nye vertsfamilie, før vi de neste tre dagene skal ut i en landsby og sove i telt. Dette skal bli spennende, men kjenner jeg har litt sommerfugler i magen. Tror vi kommer tilbake til Livingstone på Mandag, så da skal det komme en liten oppdatering om hvordan dette gikk :) Videre skal vi på enda en slik liten tur, før vi skal på en 3ukers ut i bushen til slutt. Spennende spennende!!

Her kan dere lese om Hilde (som skal være vår veileder) sitt møte med dette...
http://mittzambia.blogspot.com



Over og ut!

En dag i bushen...

I dag har vært en innholdsrik dag! Vi har igjen vært på outreach ute i bushen (på samme plassen som vi var den første gangen!). Med i bilen var jeg, Heidi, Marianne lærer, Akende veileder, legen, en assistent til legen, sjåføren + en dame med baby som har vært på sykehuset en stund, og som nå skulle hjem. Til sammen talte vi 11 stk, men hadde etter forholdene ganske god plass i bilen. Bjørn Ove har vært syk noen dager, så han valgte å bli hjemme og bli frisk i dag.

Vel fremme på plassen slapp vi av legen og assistenten før vi skulle kjøre pasienten hjem. Ifølge henne selv var dette bare rett borti der. Vi kjørte og kjørte og kjørte, og var innom både 10, 20 og 30 landsbyer før vi kom frem. Det er etter hva jeg vil kalle LANGT borti der, hvis jeg skulle ha forklart hvor jeg bodde. Men vi kom nå frem etter lang kjøretur, og fant plutselig ut at det også fantes et annet barn der som trengte våres hjelp. Vi tok oss da selvsagt tid til også dette barnet. Det er ganske spesielt å jobbe sånn ute i bushen. Det er som regel en eller to personer som vi skal kartlegge eller følge opp, mens det som regel er rundt 20 personer som sitter som observatører til det som skjer. Ikke helt hva vi er vant til, men vi begynner å komme oss!

Vi var også og besøkte skolen i distriktet. Der stod det masse barn og stirret på muzongoene som kom gående. Det var mange som turte å stirre, men få som turte å snakke med oss. Vi var og snakket med rektoren på skolen i forhold til en pasient som skal starte der. Samtidig klarte vi å avtale at Arild og BO skal komme dit om to uker og holde foredrag om epilepsi. Sånn kan det gå ;)

Etter dette hadde vi ikke flere pasienter, så vi ble sittende og prate og slappe av utenfor klinikken mens vi ventet på den trege legen igjen. Etter hvert begynte det å samle seg en hel gjeng utenfor bilen, som det viste seg at skulle være med tilbake til Livingstone. Vi begynte å se at dette kunne bli litt trangt. Da legen var ferdig begynte vi å fylle bilen med ting og mennesker. I tillegg til at vi satt 14 mennesker i bilen, hvor 11 satt baki sammen med 3 høner, 1 stor sekk med jordnøtter, en stor sekk med mais, en hel del bagasje, litt utstyr som legen hadde med seg til klinikken, en fugl sjåføren skjøt med sprettert ut av vinduet, en frysebag + to gresskar. Det skal sies at det var trangt og mindre behagelig på tur hjem. Beinplass hadde jeg ikke, så jeg satt med beina plassert oppå masse bager og styr. Men jeg klarte allikevel å sovne, hvis dette kom som et sjokk på noen… På turen hjem stoppet vi også for å hjelpe en taxisjåfør som hadde kjørt seg fast i grøfta. Dette skjedde ved at vi også kjørte ned i grøfta, som var både bratt og av sand. Jeg var sikker på at vi kom til å sette oss fast nedi der, men ved et under kom vi oss opp igjen. Forklaringen fra sjåføren både da, og da vi skulle krysse et elveleie + alle andre steder vi så på som umulige å forsere med bilen var; No worries my ladies, it’s a cruiser!!!!

Vel hjemme igjen, etter 14 timers arbeidsdag var det ufattelig deilig å ta seg en dusj. Heidi fikk seg en hel dusj, mens jeg fikk meg en halv dusj før vannet forsvant. Dermed var det frem med vannmugga og vaskekluten, for å bli ordentlig rein.

Det er ikke hver søndag man møter på en giraff....

Etter en fantastisk herlig Lørdagskveld med Pia, levenede lys, film, havregrøt og brettspill (og et uvisst lass med godteri)startet Søndagen veldig bra! Vi dro til Zambezi Sun og solte oss ved bassenget. Gleden ble enda større da vi fant ut at vi skulle gå på kamerajakt etter de ville dyrene som går rundt på området der. Vi så sebraer, giraffer, antiloper, rare fugler og gresshoppe. Det er ikke hver dag man kan gå på søndagstur og få se det!!!! Søndagsturer kommer aldri til å bli det samme... Vi møtte forresten hele seks sykepleierstudenter fra Førde, så det var moro!

Tilbake på solsengene våre spilte vi yatzy. Tror aldri jeg har brukt så lang tid på et parti yatzy! Vi spilte litt, oppdagelsestur, spilte litt, mat, spilte litt, bading....osv! Men til slutt så endte spillet med at Pia vant. Hmf! Liker ikke!!!!
Som dere sikkert ser under...så er undervannskamera moro! Det underholdt meg og Pia i nesten en halvtime, hvor Arild dristet seg ut i vannet på slutten. Man har ikke mer moro enn det man lager selv!!!!! :D

IGÅR SPISTE VI TACO!!!!! Åååååh for en herlig smak det var i munnen. Turte knapt å drikke etter maten, fordi smaken ville forsvinne fortere. Taco er som dere sikkert skjønner ikke å oppdrive her nede, så Pia og Caroline hadde med seg tacokrydder fra Norge da de kom :)

Idag har lærer Marianne kommet til byen! Til tross for at jeg, heidi og BO brukte store deler av dagen på Immigrasjonskontoret, rakk vi nå å spise lunsj med henne og vise henne hvor vi bor :) BO og jeg har nå fått ordnet med våre study-permit, mens Heidi (og resten) fortsatt venter på sine. Men det går nå fremover i det minste!!

Kvelden idag har Heidi, Pia og jeg brukt til å spise en velsmakende middag bestående av kylling, ris og salat :) I tillegg til at Arild ankom og ble med på et fantastisk parti Scrabble. Brettspill blir ekstra gøy når det bare koster 30 kr. Jippi!

Og siden kvelden i går gikk med på å vaske klær, går resten av kvelden idag med på å stryke alle klærne (inkludert håndklær og undertøy) for å kvitte oss med bananfluene. Livet er herlig ;)

xox




Undervannskamera er moro!!!









Søndagstur i bushen :) Det er ikke hver søndag man møter på en giraff :)








Vaske vaske vaske vaske!!!!





Brettspill :) Kjøpt inn for 30kr, 5 kr og 4 kr :)

Oppdatering tjohei!!!!

Vi har endelig blitt friske etter matforgiftningen. Vi sluttet mer eller mindre å tømme oss for alt som fantes i kroppen iløpet av søndagen, men det tok lang tid å få tilbake energinivået. Det satt i helt til tirsdag. Det var tungt å bevege seg og man ble lett svimmel og kvalm dersom vi satt oppreist for lenge. Jeg lå i to timer for å samle opp energi til å gå på do, og kollapset i en slags koma da jeg endelig var tilbake i seng igjen. Men NÅ Er vi tilbake der vi var, og det føles herlig!!!

Denne uken har vi vært på HIV-counsellingkurs. Fikk lære mye om hva HIV og Aids er, hvordan man kan unngå smitte, hvordan vi kan teste det om noen er smittet av HIV, hva slags medisiner som brukes for å holde viruset i sjakk og masse masse mer. Vi fikk også oppleve veldig tydelig hvor store kulturforskjeller det er mellom Norge og Zambia!! Vi hadde mange ganger store øyne når de fortalte og forklarte hvordan ting er her i Zambia, mens de igjen satt og måpte og hadde enda større øyne da vi fortalte hvordan ting er i Norge. Veldig interessant å være på et kurs hvor det var 50/50 mellom antall norske og antall zambiske deltagere.

Vi fikk også nok en gang få oppleve African Time!!! Den ene ”foreleseren” var veldig opptatt av at vi skulle lage regler for oppførsel osv. Og det var veldig viktig å ha straff dersom noen ikke overholdt disse reglene. Den ene regelen het ”punctuality”, og innebar at alle skulle overholde tidsskjemaet som var satt opp for uka. Dersom vi kom for sent skulle man betale bot, men!!! Det var greit å ”bare” komme fem minutter for sent… hmm ja! Dette ble overholdt av oss deltagerne, men vi satt ofte i mange minutter og ventet på at foreleserne skulle dukke opp. De var gjerne opptatt av å snakke med andre som var i gangen osv. så vi ikke kom i gang før kanskje 30 minutter etter tidsskjemaet. Hehe. Det skal ikke være lett! Men det er noe vi bare måtte vi vant med…

Vi har også vært inn og ut på immigrasjonskontoret for å få fikset videre visum fordi vi enda ikke har fått ordnet med Study Permit. Det ikke akkurat går så raskt her. Men vi får det vel forhåpentligvis før vi drar herfra ;P

Helga er så langt tilbragt med en liten tur på byen i natt, med mye moro… og jeg og Pia innbiller oss at vi begynner å få kontroll på dansinga. Om det er våres følelse etter noen øl, eller om det faktisk er tilfelle vet vi ikke. I dag har vi ligget på hotellet og stekt oss i sola. Jeg og Caroline var også en del av underholdningen som er ved bassenget, ved å spille på instrumentene sammen med folket. Fantastiske saker. Dypt konsentrert og NESTEN uten feilspilling. Det var moro moro. Nå sitter vi i stua med masse stearinlys og bare nyter en stille og rolig lørdag. Livet er herlig!!!!


Sender en stor hilsen fra Bjørn Ove til besten (som vi har fått beskjed om at følger flittig med på bloggen). Koselig koselig!


Og mamma! Jeg ønsker kjøttkaker og poteter når jeg kommer hjem. Savn!


Bare å kommentere!!! :)
(Skal prøve å få lagt inn litt bilder en dag internett er litt raskere!! :))

Fosterstilling inntatt!!!

Da har alle som skal bo her i bygningen vår kommet seg i hus (de 2 siste kom igår), men vi venter fortsatt på at det siste soverommet skal bli ferdig. Ting tar tid!!!

Praksisuken som har gått har vært flott, vi har fått jobbe mye på egenhånd, hatt en del og gjøre, så vi har sluppet å sitte og venteventevente så mye (selvom det har blitt noe venting), og vi har fått sett og opplevd mye. Barneskrik er noe jeg nesten ikke enser lenger, og Heidi har sagt seg ganske enig i den uttalelsen. Vi har også jobbet litt nede på aktivitetssenteret for psykiatri, hvor vi har begynt å lage stoler og ståstativ av papp og papir. Ganske så fascinerende prosess!!! Skal se om jeg ikke får tatt bilder av det en dag også :)

Fra alt det flotte og fine vi har opplevd her nede, inntok jeg og Heidi i natt fosterstilling i hver sin seng. Jeg startet å bli dårlig og tømte magen allerede på restauranten igår, mens Heidi fulgte etter noen timer senere. Jeg har blitt bestevenn med den blå vaskebøtta det siste døgnet for å si det slik!!!! Dette er første gang jeg har vært oppe siden i går kveld, og det sier sitt. Helt tappet for energi tusler vi nå rundt her som to zombier, både jeg og Heidi. Men vi får nå i oss væske, så vi satser på at dette går over om ikke så altfor lenge....

Over og ut!

Zambiske mobilnr :)

Til de av dere som ikke har fått med dere at vi ikke lenger bruker våre norske nr. her nede... så er våre zambiske telefonnr:

Lise +26 0977 16 4574

Heidi +26 0977 16 4561

Bjørn Ove +26 0977 16 4541

Bokbuss!

Ideen om å bli med bokbussen idag, var fantastisk. Vi ble plukket opp nede i gaten her av bussen, som i grunn var en lastebil som var innredet med sofaer, bokhyller og diverse annet. Men det skal sies at denne bilen virkelig fungerte for sitt formål.

Fremme i landsbyen vi skulle være idag ventet barna på oss. Det var rundt 100 barn, og jeg skal ærlig innrømme at jeg hadde liten tro på at vi skulle klare å få kontroll på alle disse ungene (til tross for at jeg har klart det før...). MEN! Det fungerte helt fantastisk og vi startet med å lese for de minste barna og snakket med dem. Deretter var det de litt eldre barna sin tur, og vi leste også for dem, i tillegg til at de leste for oss...og vi hadde en del aktiviteter med klipping og liming +++ Dagens store høydepunkt for barna var at de fikk glitter!!!! Hurra!!! Det var glitter lik overalt. i håret, i ansiktet, på klærne, ellers på kroppen, på oss, på bakken uæææh overalt!!! Men gøy var det allikevel.

Jeg lærte meg også noen små afrikanske sanger, men må innrømme at korttidshukommelsen til denne gullfisken slo inn for fullt, så alt er glemt...hmm...tror jeg må jobbe med det der altså!!


Da dagen ble avsluttet relativt tidlig, dro vi til et av hotellene og solte oss resten av dagen.








Så man må smøre seg på ryggen også sa du? Solbrent jeg? Neeeesh!!!

Litt praksisoppdateringer :)

Praksisen er nå igang for fullt, og vi har begynt å skjønne rutinene her nede. Jeg og Heidi koser oss på barnerommet om morgenen, og Heidi utbrøt idag at hun tror hun er herda for livet når det kommer til barnegråt, for nå bryr det henne ikke så mye lenger. Hehe. Vi har fått jobbe alene, noe som er knallgøy. Morsomt å se når barna gjør så mye fremskritt som de gjør, og et barns glis her, er like søtt som et barns glis der hjemme. Helt fantastisk!!! Aaaah!

Vi har også (til våres store glede) funnet ut at vi skal på spebarnsavdelingen hver dag for å hilse på de nyfødte og sjekke at alt står bra til med dem. Dette gjør vi ved å sjekke en rekke reflekser som barnet har fra dag en. Kjempefascinerende og ungene her er bare enda søtere enn de vi har ellers. Små søte nurk som så vidt går an å holde i under de store klærne. Nommnomm (heidi sier de er så søte at de er til å spise opp)...hmm...

Ellers har vi vært på enda en tur ut i bushen. Denne gangen var fokuset på psykiatri. De fleste intervjuene foregikk denne gangen på afrikansk, så det var ikke mye vi forstod under selve intervjuet, men heldigvis fikk vi en god forklaring i etterkant, da vi igjen var stappet inn bak i bilen. Barna på de ulike stedene vi besøker syns det er kjempestas at vi muzongoer kommer til deres landsby. Vi hadde et sted rundt 15 unger som fulgte etter oss da vi gikk ned en sti for å se om vi fant en person nede ved elva. Musikkvalget til sjåføren kunne derimot vært bedre. Forrige gang hadde han en kassett (ja, det er ikke cd'er som gjelder her) med sånn ca 5 jesussanger.........og denne gangen var det Britney Spears som gjaldt...og det går på REPEAT hele turen, selv når bilen står parkert. Gosh! Venter i spenning på hva slags musikk han har med neste gang....hmmmm....

Vi har idag også vært og besøkt Bjørn Ove (eller BJ/BO som han blir kalt her) på psykiatriblokka. Vi har lekt stolleken, hatt musikkterapi....og når lise ikke har tålmodighet til å sitte på rumpa over lengre tid, og plutselig får øye på en ball oppe på en hylle....ja da begynner man å kaste ball også. Alle som var tilstede idag var med på å kaste ball, og det var gøy å se hvordan de lyste opp da vi lekte med ballen. Å se på alle de store glisene rundt meg gjorde meg glad i hjertet <3

Idag har vi også vært hos skredderen og bestilt oss flotte "doktorfrakker"... Så på Onsdag kan vi møte opp i fantastiske hvite frakker og smile bredt :D

Nei, alt i alt er dette en flott praksis. Vi får brukt oss selv, og særlig kroppsspråket, når det ikke er andre tilstede når vi trenger tolk tehe. Men det er bare moro, og de snakker like mye med armene de...så hvorfor ikke.


Men nå er det natt.
Må være uthvilt i morgen når vi skal være med bokbussen på tur. Hva det er er jeg ikke sikker på...men jeg klarte nå på sett og vis å ordne slik at vi fikk være med. Blir spennende å se imorgen hva jeg har rotet meg bort i denne gangen. Fnis!

God natt alle sammen. Sov søtt!!!