Late travle dager i Livingstone...

Søndag kom vi som sagt tilbake til Livingstone, og vi har hatt noen late, men samtidig hektiske dager her ”hjemme”. Mandagen stod vi opp i god bushtradisjon, klokken 07.15, og da hadde vi ligget lenge og prøvd å få sove mer, men ikke fått til!!! Da var det ikke annet å gjøre enn å stå opp og starte dagen. Vi dro til sydama for å hente en kjole, men den var visst ikke ferdig fordi jenta som hadde tatt mål sist ikke hadde tatt riktige mål…så da tok vi nye mål, bestilte en kjole til og en veske og en veske til og en lommebok og en veske til. Hihi!

Etter dette dro vi hjemom fordi jeg overraskende nok hadde glemt mobilen hjemme… Deretter var det ned til immigrasjonskontoret for å se om de var ferdige med å behandle Study Permit’en til Heidi, noe de da ikke hadde gjort, så vi må tilbake om noen uker for å sjekke igjen! Litt skuffa over dette gikk turen videre til Zambezi Sun for å ligge i sola og steke noen timer. Dette var noen herlige timer, hvor vi bare lå rett ut og ikke gjorde noen ting, mens servitørene kom med drikke til oss. Herlig herlig! På kvelden hadde vi middag med lærere og veiledere og fredskorpsere og studenter. Nammnamm.

Tirsdagen brukte vi også på Zambezi Sun i solsteken. Pia var også med, og vi gikk på slakk line, spilte fotball, hadde mye moro i bassenget når det ble for varmt å være på land og ellers bare slappet av og koste oss maksimalt. Klokka 18.00 bestilte vi taxi for å rekke å komme oss hjem til husmøtet. Etter møtet slappet jeg og Pia av på sofaen og så en episode av akutten, mens Heidi surret på pcen sin med noe annet. Spurte igrunn aldri hva hun holdt på med heller =P Så var det plutselig blitt natt

Onsdag stod vi opp og pakket litt da vi trodde vi skulle til Zimba, men da meldingen kom om at vi ikke skulle dra før Torsdag var vi raske å hive veskene på skuldra og dra på Maramba market for å se masse og shoppe litt. Taxisjåfør John plukket oss opp igjen en time senere og kjørte oss til Zimbabwe market, hvor han først gikk og hørte hva prisene for tepper var (da de pleier å narre mzungoene), før han hentet oss, og vi fikk dem til zambisk pris. Det liker vi, og nå skal vi i hvert fall ikke fryse når vi drar ut i bushen igjen. Etter å ha kjøpt teppene gikk turen videre til Zambezi Sun og solsteking. Etter noen timer der dro vi hjem og skiftet, tok med oss Pia, og dro på en lokal pub med navn Limpos, hvor vi etter hvert ble en ganske stor gjeng som koste oss med en øl eller to, før vi tok tidlig kveld rundt midnatt allemann alle.

I dag går turen ut i bushen igjen, og vi aner lite om når vi kommer tilbake til sivilisasjonen og internett igjen. Men vi har nå i hvert fall pakket som om vi skal være i bushen i tre uker, vi får se hva som skjer... planlegging er ikke helt den sterke siden her nede ;)

XOX




MIDDAG PÅ MARAMBA RIVER LODGE!






ZAMBEZI SUN
















MARKEDET








Og da Pia ikke kunne være med på markedet idag fordi hun er en sånn flink student...så kjøpte vi henne en liten gave! Grilldressen var til og med i riktig størrelse, og det liker vi!!

Ka om kannin stikk av med sko'n vårres??!?

På onsdag satt jeg og Heidi hjemme i Livingstone og bare ventet på telefon fra Hilde og Ronnie om at vi skulle dra. Vi stod opp tidlig og gikk mest bare rundt oss selv i huset i mange timer før vi i firetiden fikk telefon fra Hilde om at vi skulle komme og møte dem på shoprite slik at vi fikk handlet inn mat til turen. Etter en rimelig rask handletur pakket vi inn i bilen, og stablet oss selv inn, før vi startet turen mot Zimba. Zimba er en liten by som ligger rett ved hovedveien ca en time fra Livingstone. Når man kjører på hovedveien, føler man igrunn at man har passert byen før man har ankommet den, men når man faktisk stopper i byen, viser det seg at det faktisk er en del hus der og mange barer og småbutikker/kiosker.

Jeg ble kjørt til min nye familie her nede. Min nye familie her nede består av 2 personer. Jeg har en ”storesøster” og en ”niese”. Vi fant nemlig ut at det at jeg skulle kalle Mutinta for mamma ble litt rart, når hun bare er fire år eldre enn meg. Dermed fikk jeg meg en storesøster. Hun bor i et lite hus med to soverom (hvor det ene er blitt mitt), et rom med dusj, et kjøkken, en do og en liten koselig stue. Kjempekoselig lite hjem med edderkopper og gekkoer i taket :) Rommet mitt er akkurat passe stort og jeg har fått verdens diggeste seng. Jeg sov som en prinsesse når jeg fikk opp myggnettinga mi. Hihi!

Det føltes ganske rart å komme inn i huset den første dagen. Jeg følte meg litt som en påtrenger i en annens hjem, og det at jeg i tillegg fikk et eget rom, mens de må dele føles ikke riktig… De holdt på å vaske da jeg kom, og på spørsmål om jeg skulle hjelpe til med noe, ble jeg plassert i sofaen foran tven. Fikk se en ganske festlig såpeopera hvor kvinnfolket snakket engelsk, mens mannfolket snakket et eller annet afrikansk språk. Det var deretter tekstet til afrikansk når damen snakket og til engelsk når mannen snakket. Hvis de i tillegg snakket veldig mye i munnen på hverandre ble hele skjermen dekket av tekst og man så igrunn ikke handlingen på serien… Teksten forsvant også ganske fort, så du måtte være litt dreven på å skjønne hvor du skulle lese for å få det med deg.

Huset mitt :)

Da de var ferdige å vaske dro vi på en lokal pub for å møte de andre. Vi møtte sjefen til Hilde og Ronnie, som visste seg å være både en spandabel, litt sær, men artig kar. Teddy, som er vår tolk, satt seg bare nærmere og nærmere meg for å vinne min tillit. Han prøvde også å spørre meg om jeg ville gifte meg med ham. Sjefen deres brøt da inn med den beste kommentaren;
”you will marry this man someday…that’s the day you turn stupid!”
Hahaha. Jeg fikk meg en god latter da han la til den siste delen av setningen. Og ja, det kan nok stemme ganske bra. Jeg har jo lovet bestemor å komme hjem singel ;) Jada mor, jeg husker fortsatt avtalen vår!!

Etter et par øl gikk alle hjem igjen. Jeg pusset tenner flittig og krøp opp i sengen min. Det var ensomt å ligge alene på rommet, har delt rom med noen de siste 6 ukene, og plutselig var det ingen å prate med. Etter å ha tatt en kikk på klokka måtte jeg le litt. Jeg hadde gått og lagt meg før 21.00, det må være ny rekord!!! Men jeg sovnet fort og sov kjempegodt frem til neste morgen da to haner fant det for godt å stelle seg rett utenfor vinduet mitt og gale i sky. Hurra!! Kjente humøret mitt bare var på topp da jeg kikket på klokken og så at den bare var 05.20. Klokken 07.30 ble jeg vekket og beordret i dusjen. Det finnes bare kaldvann, så jeg skal si jeg bråvåknet da vannet traff meg. Tror jeg også slo rekord her i hurtigdusjing! Deretter var det å tusle til kontoret til Response Network og møte de andre. Fikk en kjapp innføring i hva som skal skje i ukene fremover + hva selve organisasjonen går ut på.


Jeg mistenker denne karen for å ha vekket meg tidlig om morgenen!!
Response Network skiltet som hang på døra!

Spente og ivrige jenter klare for nye eventyr i bushen!!


Vi fikk invitasjon om å spise lunsj hos familien til Hilde, men det var igrunn bare jeg, Heidi og Hilde som spiste, mens de andre var opptatt med andre ting i huset. Klokka halv fem hadde vi avreise fra Zimba. Ca halvannen time senere ankom vi Katapatzi. Veiene ut til landsbyen var overraskende bra, i forhold til hva vi har møtt på før, og vi måtte bare over en liten elv :) Landsbyen ligger sånn ca en time til høyresida…(Hildes gode forklaring på hvor vi skulle…) Neste gang skal vi en time fra hovedveien på venstresida… Vi slo leir rett ved skole og lagde mat, før vi 20.30 krøp i teltene for å snorke litt. Teltet til meg og Heidi ser ut som et stort hus, og vi kan stå i det. Snakker om luksusbolig i bushen ja! Har til og med et eget rom til skoene våre ;) Jeg og Heidi fant ganske tidlig ut at vi var teltredde. Vi satt og ropte på Hilde og Ronnie da vi var sikre på at noen eller noe var på utsiden av teltet vårt, meen etter å ha fått dem til å stå opp og gå ut for å sjekke (Ronnie kun iført boxer), måtte vi innse at det bare var vinden som raslet litt i teltduken. *plystrer uskyldig* Teddy (tolken) var også så snill å informere oss om at det var slanger der, men de var ikke så veldig giftige, bare litt. Snille Teddy!!! ANGST!!!


Teltleiren våres... Det blå store der er våres bolig :)

Klokken 06.00 ble vi vekket av at grytelokk ble slått sammen, som en slags ringeklokke fra skolen. Så hadde vi en del høner og haner som kaklet og galte rundt teltet… før de igjen kom med grytelokkene rundt 07.30. Jeg kjente jeg bare elsket å våkne til dette levenet!!! Vi stod opp og spiste frokost når det begynte å bli badstu inne i teltet, og spiste frokost. Så satt vi og ventet, og ventet og ventet, og ventet på at ting skulle skje. Teddy sa at vi snart skulle starte stadig vekk… men snart viste seg å være mange timer til. Ikke før 15.00 var deltakerne begynt å samle seg så vi kunne starte kurset ”Active Youth”. Første dag hadde vi bare litt bli-kjent-leker og vi presenterte hvem alle sammen var og litt slikt. På kvelden spilte allesammen (unntatt meg) fotball med masse unger som hadde møtt opp. Det var en fantastisk solnedgang som jeg prøvde å ta bilde av mot slutten av kampen, men da de så kameraet mitt så jeg plutselig ikke noe til sola lenger, men en skokk med unger som stod og poserte. Søte er de :) Etter fotballkampen var vi klare for dusjing. Vi tok med oss hver vår femlitersdunk med vann som hadde blitt varmet opp av sola, og tuslet på leting etter dusjskuret som de sa var rett nedi der bak kirka. Vi skjønte nå ikke helt bak eller frem, men en liten jente kom og tok oss til riktig sted, en liten stråkonstruksjon. Ganske så fascinerende å stå med en dunk, en klut og litt såpe og prøve å vaske seg, men jeg følte meg overraskende rein etterpå! Så var det middag, som bestod av ihjelkokt kylling og pasta, før vi gikk i teltet og la oss. Da var klokka blitt nesten 19.30!!


Fotballkamp :)

Klokken 07.30 var vi igjen ute av teltet vårt som hadde rukket å nå høy temperatur igjen. Vi ligger i ullundertøy, med lakenpose og ullpledd, men det er kaldt midt på natten hvor temperaturen sniker seg ned mot 13 grader. Tror jeg skal finne meg noe mer klær å ha med meg ut for å sove i neste gang, så man slipper å våkne av at man fryser. Frokosten består av havregrøt med litt kanel og sukker på for oss norske, og et tonn sukker med litt sukker og grøt på for zambierne som møter opp til frokosten. Mens vi spiste frokost stod det noen mannfolk og slaktet en geit ca 10 meter fra oss. Dette skulle visst være lunsj og middagen vår i dag. De bruker en helt sykt sløv kniv og det var vondt å sitte å høre på hvor mange ganger de prøvde å kutte strupen på den stakkars geita som breka og breka før de faktisk klarte å slakte den.


Koking av havregrøt!

Her har de fanget geita de senere slaktet!

I dag startet vi med 12 deltakere til frokost, vi var rundt 22 deltakere da selve kurset startet (i går hadde vi rundt 17 deltakere, men ikke alle møtte fra i går, så vi var rundt 10 nye deltakere fra morgenen av…) utover dagen kom og gikk det folk stadig og vi var opp mot 28 deltakere på det meste. Vet ikke helt hvor mye de får meg seg alle de som kommer og går, men de hadde visst mye viktig å gjøre hjemme ifølge tolken vår. Da kurset var ferdig for dagen tok vi med oss hver vår femlitersdunk og vasket oss flittig med klut og såpe bak teltet. Herlig!! Svette, skit, sand og solkrem rant av oss. En stor glede i hverdagen denne femlitersdunken. Vi ble stående en stund å se på den vakre solnedgangen før vi plasserte oss inne på et klasserom og spilte kort med stearinlys. Kjempekoselig, hadde nesten hyttefølelse inntil en enorm edderkopp krøp oppover veggen, falt ned igjen, krøp på Ronnie, før den plutselig satt på veggen rett ved meg. Jeg satt nesten på fanget til Heidi under siste runden for å komme lengst unna edderkoppen mens vi spilte ferdig siste runde. Grøss!!! Vi hadde så en rask middag med geitekjøtt, kylling og Nshima før vi krøp inn i teltene våre.

Fine solnedgangen :)


Og så et lite utdrag fra dagboka mi som jeg syns er litt søtt:
”Haha, etter at Heidi hadde sovnet og jeg fremdeles lå i halvsøvne og leste setter Heidi seg plutselig opp i teltet og utbryter ”Ka om kannin stikk av med skoen vårres!?!?” Jeg blir passelig forfjamset og spør henne hva hun egentlig sa ”KANNIN!!! Ka om den stikk av med skon våres” Jeg spør rolig om hun drømmer og hun smatter søtt og svarer ja før hun igjen ligger i dyp søvn. LER!! Ikke lenge etter hører vi en hund som knurrer på utsiden og Heidi henter inn skoene våres. Vi legger oss igjen og hører plutselig en gris som grynter rundt teltet våres. Haha. Villmarksliv sa du? Nå er det en geit eller to som tusler rundt her. Bjelleklang lalala…”

Nok en dag våkner vi i et glohett telt. Vi står opp, pakker alle eiendelene våres før vi går til frokost. HAVREGRØT! Vi startet forelesningene klokka 10 holdt på frem til rundt 12. Da var det nedpakking av telt og lunsj som stod på programmet før vi satte oss i bilen og startet humpeturen hjemover. Først en liten tur innom Zimba, hvor vi kjøpte KALD COLA!!! Etter mange dager med vann med temperatur på rundt 30 grader var dette helt fantastisk!! Etter en liten tur hjemom for å hilse på søster, ble vi plukket opp og turen gikk nå til Livingstone og hjem til huset vårt der. Utrolig hvor mange hjem vi begynner å få her nede.

Vel hjemme i Livingstone var første prioritet DO! I landsbyen var det en liten bygning hvor du gikk inn og måtte sette deg på huk og sikte på et hull i gulvet. Det lille hullet er ikke så lett å konsentrere seg om når det sitter fire ganske store edderkopper og stirrer på deg på veggen fremfor deg, i tillegg til at det løper en og annen salamander rundt på veggene. I tillegg er det masse fluer som har bestemt seg for å lage høyest mulig summelyd sånn at du skal skjønne at de er rundt øra på deg. Men jeg klarte det! Begynner til å med å bli ganske treffsikker mot slutten. Jeg valgte bestemt å ikke gå på do etter mørkets frembrudd (klokka 18.30ish), men Heidi kunne fortelle at det da også var gresshopper til stede som stirret på deg. ISJ!! Etter 18.30 er det også bekmørkt! Lommelykta er da en trofast kompis. Ute i landsbygda var det heller ikke noe strøm, så det ble virkelig mørkt og stjernehimmelen var helt fantastisk vakker! Jeg ble helt betatt av den og satt bare og stirra rett opp lenge!!!


Stjernehimmelen *smelt!*


Andre prioritet vel hjemme igjen var dusj! Herlig å se hvordan skiten bare rant av deg. Oppdaget også at vi hadde skittent hår, noe jeg ikke hadde tenkt på ute i bushen, hvor vi kun tenkte på at kroppen var litt skitten en gang i blant. Har også fått et herlig singletskille. Håpet egentlig at det var støv og sand, men den gang ei.
Tredje prioritet ble å sjekke hvor mye skade tingene våre hadde hatt av at det har vært vannlekkasje i kåken mens vi har vært borte. Det er ganske mye som har blitt fuktskadet og slikt noe… Æsj! Men nok om det som er trist!!!

I dag har jeg og Heidi ligget på hotellet og bare latet oss og kost oss på fridagen vår. Vi stod opp rundt syv fordi vi ikke orket å ligge i senga lenger og bare stirre i taket. Det skjer ikke ofte når det kommer til meg! Syke saker! Men vi fikk nå i hvert fall mange timer henslengt på hver vår solseng før vi dro hjem og skiftet før vi dro ut for å spise sammen med lærer Marianne, veilederne til allesammen, noen av fredskorpserne her nede og litt ymse. Kjempekoselig!! Og så var det tilbake i huset og bare slappe av i sofaen. Deilig!!



ResponseNetworkbilen som kommer frem overalt :)

En uke i en fei!!!

Jeg innser at jeg ikke er så flink til å oppdatere bloggen her så ofte, men det skjer masse hele tiden, og når man først setter seg ned med en data har man enten masse annet å gjøre...eller man finner ut at man ikke har internett...som også skjer ganske så ofte her nede. Det fine er at internetten er mer stabil enn vannet i springen :)

Torsdag!
På torsdag hadde vi bursdag i den norske leiren. Heidi fylte 22 år, og det måtte selvsagt feires. Vi startet med forberedelsene allerede kvelden/natten før ved å blåse opp ballonger og henge opp banner med "happy birthday" på kjøkkenet. Vi stod alle opp tidlig for å være sikre på at vi kom oss opp før Heidi, og satt på kjøkkenet og ventet på at også hun skulle komme krypende ut av senga si. Det ble bursdagssang med partyhatter og tuter som minte mer om flyalarm enn bursdagsfløyter...men de lagde nå lyd!! :)

Vi var deretter i praksis hvor vi fikk prøve oss på å kartlegge og legge opp et program for hvert vårt barn. Det var gøy, men også litt rart å sitte og kartlegge to barn når mødrene knapt kunne engelsk, og vi måtte bruke veilederen vår som tolk mens vi satt side om side på gulvet for å kartlegge barna, mens det samtidig var ca 5 andre unger med mødre i rommet i tillegg til oss. Etter at alle barna var dratt hjem rundt halv elleve fikk vi gå til lunsj. Da var klokken ca 10.30....og vi hadde lunsj til 14.00. Det er ganske så festlig at vi til vanlig har lang lunsj her med halvannen time, men i tillegg får enda lengre lunsj. Etter lunsj var vi tilbake på avdelinga, og fikk beskjed om at vi kunne gå på spebarnsavdelingen alene denne gangen, fordi veilederen vår eller noen av de andre hadde mulighet til å følge oss. Uheldigvis lå alle barna og sov, eller spiste...så vi fikk ikke sjekket noen av dem, men vi var nå ihvertfall der :)

På kvelden stod tacosalat på menyen for bursdagsmiddag. Våre siste tacopulverposer er dermed brukt opp, og vi gleder oss til å komme hjem til Norge for å spise Taco. Jippi! Deretter hadde jeg, Heidi, Pia og Arild spillkveld og avsluttet med en film.


FREDAG!

På fredagen hadde jeg, Heidi, Crokko og Pia studiedag, mens Arild og BO måtte i praksis. Vi hentet veskene vi har fått oss sydd hos sydama, før vi satt av Crokko i byen så hun fikk fikset saker og ting. Vi andre tre fortsatte turen til Zambezi Sun hvor vi spiste, solte oss, leste pensum, startet å skrive oppgave, badet, spiste litt til, spilte spill og ellers hadde det moro. Vi fikk også se elefanter på veien, og måtte selvsagt ut av bilen for å se på disse, men på trygg avstand. Vi fikk nemlig høre at en dame hadde blitt drept av en skadet ensom elefant her om dagen, og det vil vi ikke skal skje med oss, til tross for at disse elefantene gikk i flokk.


elefanter!!




Jeg bidrar nok en gang til bassengunderholdning...


Alt man trenger til en velykket dag på Zambezi Sun!!

På vei hjem fra Zambezi Sun kjørte vi en liten tur innom Victoria Falls. Taxisjåføren vår John fortalte oss nemlig at vi etter klokken seks kunne snike oss inn porten, da denne ikke ble lukket ordentlig etter stengetid, og vi slapp dermed å betale 20 dollar for å komme inn. John ble med som vår turguide og vi fikk se de fantastiske fallene. Det ble mørkt mens vi gikk der og travet, og på veien hjem så vi en rotte på størrelse med en katt + flaggermus og vi innbiller oss at alle lydene vi hørte kom fra ekle dyr og kryp som krøp rundt oss.




Vi har ENDELIG fått oss ovn, så hjemmelaget pizza stod på menyen. Det var meganammenamm, til tross for at den satt seg fast i bunn av formen, så vi måtte sitte med hver våres gaffel og gafle innpå. Deretter ble det kalddusj og fiksing før vi igjen testet utelivet her nede.


LØRDAG!

Denne dagen var det lunsjcruise som stod på programmet. Vi kom oss avgårde i ellevetiden og brukte en time på å finne ut hvor cruiset faktisk gikk fra. Vi travet frem og tilbake mellom de ulike stedene, og fant til slutt ut at en av de første stedene vi hadde vært på, faktisk var der vi skulle være, til tross for at de sendte oss tilbake til de andre stedene vi hadde vært først. Båten skulle i teorien gå klokken 12, så vi var ganske stressa da vi ankom plassen 12.10. Men igjen dette med African Time... Båten gikk nemlig ikke fra brygga før klokken var 12.40...
Maten viste seg å være rått kjøtt som vi selv måtte steke på en grill foran på båten. Litt skeptiske, men veldig sultne, prøvde vi oss på dette. Og ingen ble syke, og maten smakte godt! Vi så flodhester og en krokodille på turen, i tillegg til masse rare fugler og noen elefanter og apekatter som surret rundt ved elvebredden.



Cruisebåten vår


Pia har kjøpt mat til oss :)


Crokko og Arild har sikret vannrasjon til turen...da de kun solgte brus og øl på båten til støtte for kirka deres...




Den glade turist!


Krokodille...


Flodhest


Tilbake på land dro vi direkte til Zambezi Sun, hvor vi alle sovnet på hver vår solseng, før vi inntok en god middag. Jeg har fortsatt ikke blitt kvitt min vepseskepsis, så jeg hadde ganske mange løpeturer bort fra bordet, da vepsene syntes å ha det veldig gøy med å besøke oss. Men jeg var ikke den eneste!!! Også Pia har samme skepsis som meg! :)

Etter en kjapp tur hjemom for å skifte, dro vi på Jollyboys (backpacker sted). Her møtte vi gjengen fra Førde, i tillegg til at vi alle ble sittende og prate med random folk som enten var lokale, eller var på reise. Kjempekoselig! Etter en lang natt dagen før, valgte halvparten av oss å dra hjem for å slappe av.




Søndag

Igjen var vi oppe relativt tidlig, og idag var det Victoria Falls som stod på programmet. Det var helt fantastisk å se det i dagslys, og i levende live, ikke bare på bilder og film. Vi travet rundt der i mange timer og tok masse bilder alle sammen.

Etter dette tok jeg, Pia og Heidi turen til Zambezi Sun igjen for å slikke enda mer sol. Liker plassen bare bedre og bedre, og de som jobber der er knallgode mennesker. Vi ble med den ene av servitørene som vi har blitt ganske godt kjent med her nede + en kompis av ham som vi også har møtt et par ganger på en lokal pub etter at sola hadde gått ned. Her fikk vi smake på geitekjøtt som var grillet, og det var megagodt. Det smakte en blanding mellom sau og elg, og vi kom fram til at det faktisk smakte norsk! Vi begynner å bli gode på å spise med fingrene, da det sjelden blir utdelt bestikk her nede, i tillegg til at Nshima (vann og maismel som er kokt til en tykk potetstappe som man kan forme med henda til en ball og bruke dette som en slags skje...) Så bar det hjem...

Midt på natten vekker plutselig Heidi meg. Hun hadde vært oppe for å hente seg noe å drikke, og fant samtidig ut at noen hadde glemt å skru igjen kranen på do, så vi hadde oversvømmelse. Det skal sies at vi ikke hadde vann på kvelden, og det derfor var en ren ulykke, men var litt kjipt å sitte med et støvbrett for å skuffe opp alt vannet fra gulvet. Det var ganske mange liter med vann som hadde rukket å komme ut av springen og videre ned på gulvet.


turistene på tur



Victoria Falls


Hele gjengen (unntatt BO som ikke ble med) samlet :)


MANDAG

Etter en lang natt med skuffing av vann, var det en sliten gjeng som tuslet til praksis. Da Marianne ringte for å få nøklene til huset vårt, ble jeg og Heidi sendt hjem, med streng beskjed om at vi skulle legge oss og sove. Etter å ha spist og vasket opp, stupte jeg (som den lydige studenten jeg er) i seng, og våknet 4 timer senere. Vi hadde husmøte og fikk satt opp husregler, i tillegg til at Marianne kom på besøk med Marta, som skal være vår vaskedame i tiden vi er her. Og før vi får kommentarer om at vi er late, så skal jeg si det slik at vi faktisk gir arbeid til en person som ikke har jobb fra før, og det bidrar faktisk til at hun har inntekt til å kjøpe mat til familien sin. Pia, Arild og jeg dro til Jollyboys for å spiste middag. Kostet oss ca 40 kr.


TIRSDAG

Idag var det igjen praksis. Før lunsj var vi på barnerommet og lekte litt og jobbet med barna. Etter lunsj hadde vi halvtidsevaluering med Marianne og Akende. Vi følte vi ble litt grillet der vi satt, men vi kom oss igjennom. Litt vanskelig er det når vi sitter og snakker engelsk, og ikke alt er like lett å forstå på engelsk. Men vi er nå så dyktige, så vi kom oss igjennom hele greia :)

Hjemme igjen bestilte jeg og Pia taxi og dro på markedet for å se. Det var blitt ganske sent, så de begynte å pakke sammen mens vi var der, men vi klarte nå allikevel å se litt og kjøpe oss noe. Vi kjøpte også en merkelig frukt som hadde et hardt skall utenpå, og noe hvite frøgreier inni som skulle spises enten som et slags drops, eller de sa at vi kunne blande det med vann eller melk, så skulle det bli en slags yoghurt. Litt skeptisk på smaken, men nå har vi ihvertfall prøvd den, selvom jeg ikke kommer til å gjenta dette kjøpet. Frukten kostet oss hele 1000 K, så det vil si sånn ca 1 krone i Norge. Da går det an :)

Også idag endte vi opp med å spise ute. Denne gangen på Golfklubben. Måltidet inkludert en brus og en flaske vann kostet meg 25 kr. Da er det lov å spise ute flere dager i uken :)



IMORGEN +++

Imorgen drar jeg og Heidi ut i bushen for å sove i telt. Første natten skal vi tilbringe hos hver vår nye vertsfamilie, før vi de neste tre dagene skal ut i en landsby og sove i telt. Dette skal bli spennende, men kjenner jeg har litt sommerfugler i magen. Tror vi kommer tilbake til Livingstone på Mandag, så da skal det komme en liten oppdatering om hvordan dette gikk :) Videre skal vi på enda en slik liten tur, før vi skal på en 3ukers ut i bushen til slutt. Spennende spennende!!

Her kan dere lese om Hilde (som skal være vår veileder) sitt møte med dette...
http://mittzambia.blogspot.com



Over og ut!

En dag i bushen...

I dag har vært en innholdsrik dag! Vi har igjen vært på outreach ute i bushen (på samme plassen som vi var den første gangen!). Med i bilen var jeg, Heidi, Marianne lærer, Akende veileder, legen, en assistent til legen, sjåføren + en dame med baby som har vært på sykehuset en stund, og som nå skulle hjem. Til sammen talte vi 11 stk, men hadde etter forholdene ganske god plass i bilen. Bjørn Ove har vært syk noen dager, så han valgte å bli hjemme og bli frisk i dag.

Vel fremme på plassen slapp vi av legen og assistenten før vi skulle kjøre pasienten hjem. Ifølge henne selv var dette bare rett borti der. Vi kjørte og kjørte og kjørte, og var innom både 10, 20 og 30 landsbyer før vi kom frem. Det er etter hva jeg vil kalle LANGT borti der, hvis jeg skulle ha forklart hvor jeg bodde. Men vi kom nå frem etter lang kjøretur, og fant plutselig ut at det også fantes et annet barn der som trengte våres hjelp. Vi tok oss da selvsagt tid til også dette barnet. Det er ganske spesielt å jobbe sånn ute i bushen. Det er som regel en eller to personer som vi skal kartlegge eller følge opp, mens det som regel er rundt 20 personer som sitter som observatører til det som skjer. Ikke helt hva vi er vant til, men vi begynner å komme oss!

Vi var også og besøkte skolen i distriktet. Der stod det masse barn og stirret på muzongoene som kom gående. Det var mange som turte å stirre, men få som turte å snakke med oss. Vi var og snakket med rektoren på skolen i forhold til en pasient som skal starte der. Samtidig klarte vi å avtale at Arild og BO skal komme dit om to uker og holde foredrag om epilepsi. Sånn kan det gå ;)

Etter dette hadde vi ikke flere pasienter, så vi ble sittende og prate og slappe av utenfor klinikken mens vi ventet på den trege legen igjen. Etter hvert begynte det å samle seg en hel gjeng utenfor bilen, som det viste seg at skulle være med tilbake til Livingstone. Vi begynte å se at dette kunne bli litt trangt. Da legen var ferdig begynte vi å fylle bilen med ting og mennesker. I tillegg til at vi satt 14 mennesker i bilen, hvor 11 satt baki sammen med 3 høner, 1 stor sekk med jordnøtter, en stor sekk med mais, en hel del bagasje, litt utstyr som legen hadde med seg til klinikken, en fugl sjåføren skjøt med sprettert ut av vinduet, en frysebag + to gresskar. Det skal sies at det var trangt og mindre behagelig på tur hjem. Beinplass hadde jeg ikke, så jeg satt med beina plassert oppå masse bager og styr. Men jeg klarte allikevel å sovne, hvis dette kom som et sjokk på noen… På turen hjem stoppet vi også for å hjelpe en taxisjåfør som hadde kjørt seg fast i grøfta. Dette skjedde ved at vi også kjørte ned i grøfta, som var både bratt og av sand. Jeg var sikker på at vi kom til å sette oss fast nedi der, men ved et under kom vi oss opp igjen. Forklaringen fra sjåføren både da, og da vi skulle krysse et elveleie + alle andre steder vi så på som umulige å forsere med bilen var; No worries my ladies, it’s a cruiser!!!!

Vel hjemme igjen, etter 14 timers arbeidsdag var det ufattelig deilig å ta seg en dusj. Heidi fikk seg en hel dusj, mens jeg fikk meg en halv dusj før vannet forsvant. Dermed var det frem med vannmugga og vaskekluten, for å bli ordentlig rein.

Det er ikke hver søndag man møter på en giraff....

Etter en fantastisk herlig Lørdagskveld med Pia, levenede lys, film, havregrøt og brettspill (og et uvisst lass med godteri)startet Søndagen veldig bra! Vi dro til Zambezi Sun og solte oss ved bassenget. Gleden ble enda større da vi fant ut at vi skulle gå på kamerajakt etter de ville dyrene som går rundt på området der. Vi så sebraer, giraffer, antiloper, rare fugler og gresshoppe. Det er ikke hver dag man kan gå på søndagstur og få se det!!!! Søndagsturer kommer aldri til å bli det samme... Vi møtte forresten hele seks sykepleierstudenter fra Førde, så det var moro!

Tilbake på solsengene våre spilte vi yatzy. Tror aldri jeg har brukt så lang tid på et parti yatzy! Vi spilte litt, oppdagelsestur, spilte litt, mat, spilte litt, bading....osv! Men til slutt så endte spillet med at Pia vant. Hmf! Liker ikke!!!!
Som dere sikkert ser under...så er undervannskamera moro! Det underholdt meg og Pia i nesten en halvtime, hvor Arild dristet seg ut i vannet på slutten. Man har ikke mer moro enn det man lager selv!!!!! :D

IGÅR SPISTE VI TACO!!!!! Åååååh for en herlig smak det var i munnen. Turte knapt å drikke etter maten, fordi smaken ville forsvinne fortere. Taco er som dere sikkert skjønner ikke å oppdrive her nede, så Pia og Caroline hadde med seg tacokrydder fra Norge da de kom :)

Idag har lærer Marianne kommet til byen! Til tross for at jeg, heidi og BO brukte store deler av dagen på Immigrasjonskontoret, rakk vi nå å spise lunsj med henne og vise henne hvor vi bor :) BO og jeg har nå fått ordnet med våre study-permit, mens Heidi (og resten) fortsatt venter på sine. Men det går nå fremover i det minste!!

Kvelden idag har Heidi, Pia og jeg brukt til å spise en velsmakende middag bestående av kylling, ris og salat :) I tillegg til at Arild ankom og ble med på et fantastisk parti Scrabble. Brettspill blir ekstra gøy når det bare koster 30 kr. Jippi!

Og siden kvelden i går gikk med på å vaske klær, går resten av kvelden idag med på å stryke alle klærne (inkludert håndklær og undertøy) for å kvitte oss med bananfluene. Livet er herlig ;)

xox




Undervannskamera er moro!!!









Søndagstur i bushen :) Det er ikke hver søndag man møter på en giraff :)








Vaske vaske vaske vaske!!!!





Brettspill :) Kjøpt inn for 30kr, 5 kr og 4 kr :)

Oppdatering tjohei!!!!

Vi har endelig blitt friske etter matforgiftningen. Vi sluttet mer eller mindre å tømme oss for alt som fantes i kroppen iløpet av søndagen, men det tok lang tid å få tilbake energinivået. Det satt i helt til tirsdag. Det var tungt å bevege seg og man ble lett svimmel og kvalm dersom vi satt oppreist for lenge. Jeg lå i to timer for å samle opp energi til å gå på do, og kollapset i en slags koma da jeg endelig var tilbake i seng igjen. Men NÅ Er vi tilbake der vi var, og det føles herlig!!!

Denne uken har vi vært på HIV-counsellingkurs. Fikk lære mye om hva HIV og Aids er, hvordan man kan unngå smitte, hvordan vi kan teste det om noen er smittet av HIV, hva slags medisiner som brukes for å holde viruset i sjakk og masse masse mer. Vi fikk også oppleve veldig tydelig hvor store kulturforskjeller det er mellom Norge og Zambia!! Vi hadde mange ganger store øyne når de fortalte og forklarte hvordan ting er her i Zambia, mens de igjen satt og måpte og hadde enda større øyne da vi fortalte hvordan ting er i Norge. Veldig interessant å være på et kurs hvor det var 50/50 mellom antall norske og antall zambiske deltagere.

Vi fikk også nok en gang få oppleve African Time!!! Den ene ”foreleseren” var veldig opptatt av at vi skulle lage regler for oppførsel osv. Og det var veldig viktig å ha straff dersom noen ikke overholdt disse reglene. Den ene regelen het ”punctuality”, og innebar at alle skulle overholde tidsskjemaet som var satt opp for uka. Dersom vi kom for sent skulle man betale bot, men!!! Det var greit å ”bare” komme fem minutter for sent… hmm ja! Dette ble overholdt av oss deltagerne, men vi satt ofte i mange minutter og ventet på at foreleserne skulle dukke opp. De var gjerne opptatt av å snakke med andre som var i gangen osv. så vi ikke kom i gang før kanskje 30 minutter etter tidsskjemaet. Hehe. Det skal ikke være lett! Men det er noe vi bare måtte vi vant med…

Vi har også vært inn og ut på immigrasjonskontoret for å få fikset videre visum fordi vi enda ikke har fått ordnet med Study Permit. Det ikke akkurat går så raskt her. Men vi får det vel forhåpentligvis før vi drar herfra ;P

Helga er så langt tilbragt med en liten tur på byen i natt, med mye moro… og jeg og Pia innbiller oss at vi begynner å få kontroll på dansinga. Om det er våres følelse etter noen øl, eller om det faktisk er tilfelle vet vi ikke. I dag har vi ligget på hotellet og stekt oss i sola. Jeg og Caroline var også en del av underholdningen som er ved bassenget, ved å spille på instrumentene sammen med folket. Fantastiske saker. Dypt konsentrert og NESTEN uten feilspilling. Det var moro moro. Nå sitter vi i stua med masse stearinlys og bare nyter en stille og rolig lørdag. Livet er herlig!!!!


Sender en stor hilsen fra Bjørn Ove til besten (som vi har fått beskjed om at følger flittig med på bloggen). Koselig koselig!


Og mamma! Jeg ønsker kjøttkaker og poteter når jeg kommer hjem. Savn!


Bare å kommentere!!! :)
(Skal prøve å få lagt inn litt bilder en dag internett er litt raskere!! :))

Fosterstilling inntatt!!!

Da har alle som skal bo her i bygningen vår kommet seg i hus (de 2 siste kom igår), men vi venter fortsatt på at det siste soverommet skal bli ferdig. Ting tar tid!!!

Praksisuken som har gått har vært flott, vi har fått jobbe mye på egenhånd, hatt en del og gjøre, så vi har sluppet å sitte og venteventevente så mye (selvom det har blitt noe venting), og vi har fått sett og opplevd mye. Barneskrik er noe jeg nesten ikke enser lenger, og Heidi har sagt seg ganske enig i den uttalelsen. Vi har også jobbet litt nede på aktivitetssenteret for psykiatri, hvor vi har begynt å lage stoler og ståstativ av papp og papir. Ganske så fascinerende prosess!!! Skal se om jeg ikke får tatt bilder av det en dag også :)

Fra alt det flotte og fine vi har opplevd her nede, inntok jeg og Heidi i natt fosterstilling i hver sin seng. Jeg startet å bli dårlig og tømte magen allerede på restauranten igår, mens Heidi fulgte etter noen timer senere. Jeg har blitt bestevenn med den blå vaskebøtta det siste døgnet for å si det slik!!!! Dette er første gang jeg har vært oppe siden i går kveld, og det sier sitt. Helt tappet for energi tusler vi nå rundt her som to zombier, både jeg og Heidi. Men vi får nå i oss væske, så vi satser på at dette går over om ikke så altfor lenge....

Over og ut!

Zambiske mobilnr :)

Til de av dere som ikke har fått med dere at vi ikke lenger bruker våre norske nr. her nede... så er våre zambiske telefonnr:

Lise +26 0977 16 4574

Heidi +26 0977 16 4561

Bjørn Ove +26 0977 16 4541

Bokbuss!

Ideen om å bli med bokbussen idag, var fantastisk. Vi ble plukket opp nede i gaten her av bussen, som i grunn var en lastebil som var innredet med sofaer, bokhyller og diverse annet. Men det skal sies at denne bilen virkelig fungerte for sitt formål.

Fremme i landsbyen vi skulle være idag ventet barna på oss. Det var rundt 100 barn, og jeg skal ærlig innrømme at jeg hadde liten tro på at vi skulle klare å få kontroll på alle disse ungene (til tross for at jeg har klart det før...). MEN! Det fungerte helt fantastisk og vi startet med å lese for de minste barna og snakket med dem. Deretter var det de litt eldre barna sin tur, og vi leste også for dem, i tillegg til at de leste for oss...og vi hadde en del aktiviteter med klipping og liming +++ Dagens store høydepunkt for barna var at de fikk glitter!!!! Hurra!!! Det var glitter lik overalt. i håret, i ansiktet, på klærne, ellers på kroppen, på oss, på bakken uæææh overalt!!! Men gøy var det allikevel.

Jeg lærte meg også noen små afrikanske sanger, men må innrømme at korttidshukommelsen til denne gullfisken slo inn for fullt, så alt er glemt...hmm...tror jeg må jobbe med det der altså!!


Da dagen ble avsluttet relativt tidlig, dro vi til et av hotellene og solte oss resten av dagen.








Så man må smøre seg på ryggen også sa du? Solbrent jeg? Neeeesh!!!

Litt praksisoppdateringer :)

Praksisen er nå igang for fullt, og vi har begynt å skjønne rutinene her nede. Jeg og Heidi koser oss på barnerommet om morgenen, og Heidi utbrøt idag at hun tror hun er herda for livet når det kommer til barnegråt, for nå bryr det henne ikke så mye lenger. Hehe. Vi har fått jobbe alene, noe som er knallgøy. Morsomt å se når barna gjør så mye fremskritt som de gjør, og et barns glis her, er like søtt som et barns glis der hjemme. Helt fantastisk!!! Aaaah!

Vi har også (til våres store glede) funnet ut at vi skal på spebarnsavdelingen hver dag for å hilse på de nyfødte og sjekke at alt står bra til med dem. Dette gjør vi ved å sjekke en rekke reflekser som barnet har fra dag en. Kjempefascinerende og ungene her er bare enda søtere enn de vi har ellers. Små søte nurk som så vidt går an å holde i under de store klærne. Nommnomm (heidi sier de er så søte at de er til å spise opp)...hmm...

Ellers har vi vært på enda en tur ut i bushen. Denne gangen var fokuset på psykiatri. De fleste intervjuene foregikk denne gangen på afrikansk, så det var ikke mye vi forstod under selve intervjuet, men heldigvis fikk vi en god forklaring i etterkant, da vi igjen var stappet inn bak i bilen. Barna på de ulike stedene vi besøker syns det er kjempestas at vi muzongoer kommer til deres landsby. Vi hadde et sted rundt 15 unger som fulgte etter oss da vi gikk ned en sti for å se om vi fant en person nede ved elva. Musikkvalget til sjåføren kunne derimot vært bedre. Forrige gang hadde han en kassett (ja, det er ikke cd'er som gjelder her) med sånn ca 5 jesussanger.........og denne gangen var det Britney Spears som gjaldt...og det går på REPEAT hele turen, selv når bilen står parkert. Gosh! Venter i spenning på hva slags musikk han har med neste gang....hmmmm....

Vi har idag også vært og besøkt Bjørn Ove (eller BJ/BO som han blir kalt her) på psykiatriblokka. Vi har lekt stolleken, hatt musikkterapi....og når lise ikke har tålmodighet til å sitte på rumpa over lengre tid, og plutselig får øye på en ball oppe på en hylle....ja da begynner man å kaste ball også. Alle som var tilstede idag var med på å kaste ball, og det var gøy å se hvordan de lyste opp da vi lekte med ballen. Å se på alle de store glisene rundt meg gjorde meg glad i hjertet <3

Idag har vi også vært hos skredderen og bestilt oss flotte "doktorfrakker"... Så på Onsdag kan vi møte opp i fantastiske hvite frakker og smile bredt :D

Nei, alt i alt er dette en flott praksis. Vi får brukt oss selv, og særlig kroppsspråket, når det ikke er andre tilstede når vi trenger tolk tehe. Men det er bare moro, og de snakker like mye med armene de...så hvorfor ikke.


Men nå er det natt.
Må være uthvilt i morgen når vi skal være med bokbussen på tur. Hva det er er jeg ikke sikker på...men jeg klarte nå på sett og vis å ordne slik at vi fikk være med. Blir spennende å se imorgen hva jeg har rotet meg bort i denne gangen. Fnis!

God natt alle sammen. Sov søtt!!!