Jeg ble kjørt til min nye familie her nede. Min nye familie her nede består av 2 personer. Jeg har en ”storesøster” og en ”niese”. Vi fant nemlig ut at det at jeg skulle kalle Mutinta for mamma ble litt rart, når hun bare er fire år eldre enn meg. Dermed fikk jeg meg en storesøster. Hun bor i et lite hus med to soverom (hvor det ene er blitt mitt), et rom med dusj, et kjøkken, en do og en liten koselig stue. Kjempekoselig lite hjem med edderkopper og gekkoer i taket :) Rommet mitt er akkurat passe stort og jeg har fått verdens diggeste seng. Jeg sov som en prinsesse når jeg fikk opp myggnettinga mi. Hihi!
Det føltes ganske rart å komme inn i huset den første dagen. Jeg følte meg litt som en påtrenger i en annens hjem, og det at jeg i tillegg fikk et eget rom, mens de må dele føles ikke riktig… De holdt på å vaske da jeg kom, og på spørsmål om jeg skulle hjelpe til med noe, ble jeg plassert i sofaen foran tven. Fikk se en ganske festlig såpeopera hvor kvinnfolket snakket engelsk, mens mannfolket snakket et eller annet afrikansk språk. Det var deretter tekstet til afrikansk når damen snakket og til engelsk når mannen snakket. Hvis de i tillegg snakket veldig mye i munnen på hverandre ble hele skjermen dekket av tekst og man så igrunn ikke handlingen på serien… Teksten forsvant også ganske fort, så du måtte være litt dreven på å skjønne hvor du skulle lese for å få det med deg.
Huset mitt :)
Da de var ferdige å vaske dro vi på en lokal pub for å møte de andre. Vi møtte sjefen til Hilde og Ronnie, som visste seg å være både en spandabel, litt sær, men artig kar. Teddy, som er vår tolk, satt seg bare nærmere og nærmere meg for å vinne min tillit. Han prøvde også å spørre meg om jeg ville gifte meg med ham. Sjefen deres brøt da inn med den beste kommentaren;
”you will marry this man someday…that’s the day you turn stupid!”
Hahaha. Jeg fikk meg en god latter da han la til den siste delen av setningen. Og ja, det kan nok stemme ganske bra. Jeg har jo lovet bestemor å komme hjem singel ;) Jada mor, jeg husker fortsatt avtalen vår!!
Etter et par øl gikk alle hjem igjen. Jeg pusset tenner flittig og krøp opp i sengen min. Det var ensomt å ligge alene på rommet, har delt rom med noen de siste 6 ukene, og plutselig var det ingen å prate med. Etter å ha tatt en kikk på klokka måtte jeg le litt. Jeg hadde gått og lagt meg før 21.00, det må være ny rekord!!! Men jeg sovnet fort og sov kjempegodt frem til neste morgen da to haner fant det for godt å stelle seg rett utenfor vinduet mitt og gale i sky. Hurra!! Kjente humøret mitt bare var på topp da jeg kikket på klokken og så at den bare var 05.20. Klokken 07.30 ble jeg vekket og beordret i dusjen. Det finnes bare kaldvann, så jeg skal si jeg bråvåknet da vannet traff meg. Tror jeg også slo rekord her i hurtigdusjing! Deretter var det å tusle til kontoret til Response Network og møte de andre. Fikk en kjapp innføring i hva som skal skje i ukene fremover + hva selve organisasjonen går ut på.
Jeg mistenker denne karen for å ha vekket meg tidlig om morgenen!!
Response Network skiltet som hang på døra! 
Spente og ivrige jenter klare for nye eventyr i bushen!!
Vi fikk invitasjon om å spise lunsj hos familien til Hilde, men det var igrunn bare jeg, Heidi og Hilde som spiste, mens de andre var opptatt med andre ting i huset. Klokka halv fem hadde vi avreise fra Zimba. Ca halvannen time senere ankom vi Katapatzi. Veiene ut til landsbyen var overraskende bra, i forhold til hva vi har møtt på før, og vi måtte bare over en liten elv :) Landsbyen ligger sånn ca en time til høyresida…(Hildes gode forklaring på hvor vi skulle…) Neste gang skal vi en time fra hovedveien på venstresida… Vi slo leir rett ved skole og lagde mat, før vi 20.30 krøp i teltene for å snorke litt. Teltet til meg og Heidi ser ut som et stort hus, og vi kan stå i det. Snakker om luksusbolig i bushen ja! Har til og med et eget rom til skoene våre ;) Jeg og Heidi fant ganske tidlig ut at vi var teltredde. Vi satt og ropte på Hilde og Ronnie da vi var sikre på at noen eller noe var på utsiden av teltet vårt, meen etter å ha fått dem til å stå opp og gå ut for å sjekke (Ronnie kun iført boxer), måtte vi innse at det bare var vinden som raslet litt i teltduken. *plystrer uskyldig* Teddy (tolken) var også så snill å informere oss om at det var slanger der, men de var ikke så veldig giftige, bare litt. Snille Teddy!!! ANGST!!!
Teltleiren våres... Det blå store der er våres bolig :)
Klokken 06.00 ble vi vekket av at grytelokk ble slått sammen, som en slags ringeklokke fra skolen. Så hadde vi en del høner og haner som kaklet og galte rundt teltet… før de igjen kom med grytelokkene rundt 07.30. Jeg kjente jeg bare elsket å våkne til dette levenet!!! Vi stod opp og spiste frokost når det begynte å bli badstu inne i teltet, og spiste frokost. Så satt vi og ventet, og ventet og ventet, og ventet på at ting skulle skje. Teddy sa at vi snart skulle starte stadig vekk… men snart viste seg å være mange timer til. Ikke før 15.00 var deltakerne begynt å samle seg så vi kunne starte kurset ”Active Youth”. Første dag hadde vi bare litt bli-kjent-leker og vi presenterte hvem alle sammen var og litt slikt. På kvelden spilte allesammen (unntatt meg) fotball med masse unger som hadde møtt opp. Det var en fantastisk solnedgang som jeg prøvde å ta bilde av mot slutten av kampen, men da de så kameraet mitt så jeg plutselig ikke noe til sola lenger, men en skokk med unger som stod og poserte. Søte er de :) Etter fotballkampen var vi klare for dusjing. Vi tok med oss hver vår femlitersdunk med vann som hadde blitt varmet opp av sola, og tuslet på leting etter dusjskuret som de sa var rett nedi der bak kirka. Vi skjønte nå ikke helt bak eller frem, men en liten jente kom og tok oss til riktig sted, en liten stråkonstruksjon. Ganske så fascinerende å stå med en dunk, en klut og litt såpe og prøve å vaske seg, men jeg følte meg overraskende rein etterpå! Så var det middag, som bestod av ihjelkokt kylling og pasta, før vi gikk i teltet og la oss. Da var klokka blitt nesten 19.30!!
Fotballkamp :)
Klokken 07.30 var vi igjen ute av teltet vårt som hadde rukket å nå høy temperatur igjen. Vi ligger i ullundertøy, med lakenpose og ullpledd, men det er kaldt midt på natten hvor temperaturen sniker seg ned mot 13 grader. Tror jeg skal finne meg noe mer klær å ha med meg ut for å sove i neste gang, så man slipper å våkne av at man fryser. Frokosten består av havregrøt med litt kanel og sukker på for oss norske, og et tonn sukker med litt sukker og grøt på for zambierne som møter opp til frokosten. Mens vi spiste frokost stod det noen mannfolk og slaktet en geit ca 10 meter fra oss. Dette skulle visst være lunsj og middagen vår i dag. De bruker en helt sykt sløv kniv og det var vondt å sitte å høre på hvor mange ganger de prøvde å kutte strupen på den stakkars geita som breka og breka før de faktisk klarte å slakte den.
Koking av havregrøt!
Her har de fanget geita de senere slaktet!
I dag startet vi med 12 deltakere til frokost, vi var rundt 22 deltakere da selve kurset startet (i går hadde vi rundt 17 deltakere, men ikke alle møtte fra i går, så vi var rundt 10 nye deltakere fra morgenen av…) utover dagen kom og gikk det folk stadig og vi var opp mot 28 deltakere på det meste. Vet ikke helt hvor mye de får meg seg alle de som kommer og går, men de hadde visst mye viktig å gjøre hjemme ifølge tolken vår. Da kurset var ferdig for dagen tok vi med oss hver vår femlitersdunk og vasket oss flittig med klut og såpe bak teltet. Herlig!! Svette, skit, sand og solkrem rant av oss. En stor glede i hverdagen denne femlitersdunken. Vi ble stående en stund å se på den vakre solnedgangen før vi plasserte oss inne på et klasserom og spilte kort med stearinlys. Kjempekoselig, hadde nesten hyttefølelse inntil en enorm edderkopp krøp oppover veggen, falt ned igjen, krøp på Ronnie, før den plutselig satt på veggen rett ved meg. Jeg satt nesten på fanget til Heidi under siste runden for å komme lengst unna edderkoppen mens vi spilte ferdig siste runde. Grøss!!! Vi hadde så en rask middag med geitekjøtt, kylling og Nshima før vi krøp inn i teltene våre.
Fine solnedgangen :)
Og så et lite utdrag fra dagboka mi som jeg syns er litt søtt:
”Haha, etter at Heidi hadde sovnet og jeg fremdeles lå i halvsøvne og leste setter Heidi seg plutselig opp i teltet og utbryter ”Ka om kannin stikk av med skoen vårres!?!?” Jeg blir passelig forfjamset og spør henne hva hun egentlig sa ”KANNIN!!! Ka om den stikk av med skon våres” Jeg spør rolig om hun drømmer og hun smatter søtt og svarer ja før hun igjen ligger i dyp søvn. LER!! Ikke lenge etter hører vi en hund som knurrer på utsiden og Heidi henter inn skoene våres. Vi legger oss igjen og hører plutselig en gris som grynter rundt teltet våres. Haha. Villmarksliv sa du? Nå er det en geit eller to som tusler rundt her. Bjelleklang lalala…”
Nok en dag våkner vi i et glohett telt. Vi står opp, pakker alle eiendelene våres før vi går til frokost. HAVREGRØT! Vi startet forelesningene klokka 10 holdt på frem til rundt 12. Da var det nedpakking av telt og lunsj som stod på programmet før vi satte oss i bilen og startet humpeturen hjemover. Først en liten tur innom Zimba, hvor vi kjøpte KALD COLA!!! Etter mange dager med vann med temperatur på rundt 30 grader var dette helt fantastisk!! Etter en liten tur hjemom for å hilse på søster, ble vi plukket opp og turen gikk nå til Livingstone og hjem til huset vårt der. Utrolig hvor mange hjem vi begynner å få her nede.
Vel hjemme i Livingstone var første prioritet DO! I landsbyen var det en liten bygning hvor du gikk inn og måtte sette deg på huk og sikte på et hull i gulvet. Det lille hullet er ikke så lett å konsentrere seg om når det sitter fire ganske store edderkopper og stirrer på deg på veggen fremfor deg, i tillegg til at det løper en og annen salamander rundt på veggene. I tillegg er det masse fluer som har bestemt seg for å lage høyest mulig summelyd sånn at du skal skjønne at de er rundt øra på deg. Men jeg klarte det! Begynner til å med å bli ganske treffsikker mot slutten. Jeg valgte bestemt å ikke gå på do etter mørkets frembrudd (klokka 18.30ish), men Heidi kunne fortelle at det da også var gresshopper til stede som stirret på deg. ISJ!! Etter 18.30 er det også bekmørkt! Lommelykta er da en trofast kompis. Ute i landsbygda var det heller ikke noe strøm, så det ble virkelig mørkt og stjernehimmelen var helt fantastisk vakker! Jeg ble helt betatt av den og satt bare og stirra rett opp lenge!!!
Stjernehimmelen *smelt!*
Andre prioritet vel hjemme igjen var dusj! Herlig å se hvordan skiten bare rant av deg. Oppdaget også at vi hadde skittent hår, noe jeg ikke hadde tenkt på ute i bushen, hvor vi kun tenkte på at kroppen var litt skitten en gang i blant. Har også fått et herlig singletskille. Håpet egentlig at det var støv og sand, men den gang ei.
Tredje prioritet ble å sjekke hvor mye skade tingene våre hadde hatt av at det har vært vannlekkasje i kåken mens vi har vært borte. Det er ganske mye som har blitt fuktskadet og slikt noe… Æsj! Men nok om det som er trist!!!
I dag har jeg og Heidi ligget på hotellet og bare latet oss og kost oss på fridagen vår. Vi stod opp rundt syv fordi vi ikke orket å ligge i senga lenger og bare stirre i taket. Det skjer ikke ofte når det kommer til meg! Syke saker! Men vi fikk nå i hvert fall mange timer henslengt på hver vår solseng før vi dro hjem og skiftet før vi dro ut for å spise sammen med lærer Marianne, veilederne til allesammen, noen av fredskorpserne her nede og litt ymse. Kjempekoselig!! Og så var det tilbake i huset og bare slappe av i sofaen. Deilig!!
ResponseNetworkbilen som kommer frem overalt :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar